The Adventure

Vi kom til Darwin, fredag den 11 juni, Stephane bestemte seg for og være sammen med oss til foreldrene våres kom ned.
Hilde og pappa ankom Darwin tirsdag den 15 juni.

Friday the 11 of June, I , Aleks and Stephane came to Darwin. Stephane decided to stay with us until our parents would come, which would be on the 15 of June. I guess he must have really liked spending time with you, who wouldn’t!

Før jeg og Alex I det hele tatt hadde reist ned til Australia, hadde foreldrene våres bestemt seg for og reise halve jordkloden, kun for og besøke deres bortkomne sønner I Australia. Med foreldre, mener jeg min egen far og moren til Alex.

Before either I or Aleks had bordered the plain to Australia, our parents had decided to travel down to visit us after 6 months. By parents, I mean my beloved father and Aleks mother.

===Darwin:===
Dette er er min favoritt by i hele Australia, den er ikke stor eller heller ikke for liten, og jeg likte veldig godt atmosføren og ikke minst været. Nå har jeg ikke sett alle byene her i Australia, da jeg kun mangler Brisbane når det gjelder ”storbyene” Etter og ha vært over 10 månder i Australia, så lærer man virkelig og sette pris på været, selv om det i skrivende stund regner her, man kan jo og ikke ha solskinn og blå himmel hver dag, naturligvis.

===Darwin:===
This is by far my favorite city in whole off Australia, I haven`t seen all of the cities in Australia, but I`m just missing Brisbane to cross out the big cities. I have been in Australia for over 10 months now, and something you learn to appreciate is the weather. I was in Darwin in June, so the temperature was just perfect, no rain just endless blue skies and burning hot sun (?)

Darwin er Australia`s eneste tropiske hovedstad (Northeren Terretority) Her bor det rundt 73800 innbyggere, her finner man mer enn 50 forskjellige najonaliteter, Darwin ligger nærmere Bali i Indonesia enn Bondi Beach i Sydney. Noe som da betyr at Darwin automatisk blir et naturlig avgans destinajson, for de som vil reise til Indonesia. Et tilbud som vi også benyttet oss av.

Darwin is Australia`s only tropical capital (Northern Territory) In Darwin their lives around 73 800 territorians , in this city you will find over 50 different nationalities. It`s closer to Bali than Bondi beach, which then makes it a natural jumping-off point. This was an offer that we also took advantage off.

Grytidlig om morgen den 15 juni, kom våres veldig slitene og trøtte foreldre ned, noe som var veldi g forstålig da de hadde tilbringt uttalige timer på reis. Det var utrolig merkligt og se faren min på Australsk jord, sammen med moren til Aleks. Utroligt kjekt at de var tøffe nok til og reise halve jordkloden kun for besøke sine egne sønner. Før de i det hele tatt hadde satt sine kalde norske føtter på Australsk jord, hadde jeg bestemt meg for å ikke snakke norsk med pappa og Hilde. Når jeg set tilbake på dette, så var dette en veldig feil avgjørelse og ta! Kanskje det var min måte og ungå og snakke med min egen far, uansett 3 uker gikk ganske fort, jeg forsatte med engelsken, veldig sta på dette her ser du.

Bright and early the morning of 15 June, our really beat and tired, after spending numerous hours travelling this was really understandable. I have done the same trip, I know all about how it is. At first it was really strange to see my own father on Australian soil, together with the mother of Aleks. It`s amazing what our parents would put them self through just to spend some quality time with their sons. When they arrived I had decided that I wouldn`t communicate with them in Norwegian, and just use English, this was a really big mistake that I found out when and after I were doing it. But done is done, no way to take I back now.

Når Hilde og faren min var her nede så var det en helt annen levestandard, nei da var det og ligge på hotel/motel spise ute hver kveld, ta oss noen pils. Det ble veldig e mye pils da de var her nede, tror det var kun noen få dager det ikke ble konsumert alkohol. Det ble ogspå mye kortspill om kveldene, kortspillene som fort ble populære var spar dame, amerikaneren, run of 4 osv. Jeg og Aleksander ble skjemt ut som noen to 5 åringer, jeg ble nesten litt flau, her skulle jeg være 21 år. Man sier jo ikke nei takk til mat og drikke!

When Hilde (Aleks mother) and my father were down here we were living a whole different lifestyle. We were staying at hotels/motels, eating out almost every meal with some beers to go with that as well. We drank almost every night, and I can`t recall any day we didn`t consume any alcohol. When Norwegians are on a holiday, they are really on holiday, no point of holding back. In the evening we also played some card games, which became really popular. I and Aleks got spoiled as 2 little 5 year old toddlers, almost to get embarrassed over, but you don’t say no thanks to free food and drinks.

===Bali, Indonesia:===
Etter og ha vært 1 og halv uke i Darwin, bestemte vi oss for og ta oss en liten tur til Indonesia, Bali, som er en ganske populær reise destinasjon for Australienere, likt som Tyrkia er for oss Nordmenn. Tilbringte 6 netter i Bali, her kunne jeg faktisk vært lenger, ganske flott og ikke minst billig for en backpacker som er på budsjett. Etter og ha vært I Filippinene i fjor sommer, så minte Bali meg veldig mye om min vara hjemland. Jeg har hørt at Malisia, Thailand, Filippinene og Indonesia er land som er ganske like. Folkene ser like, mentaliteten er lik, nå skal jeg ikke dra all over en kam.

===Bali, Indonesia:===
After 1 and a half week in Darwin, we decided to take a short trip to Bali, which is a popular travelling destination for the average Aussie. We spent 6 nights and 7 days over here in this busy city, I would like to stay her longer and think also Aleks also agrees with that, it was really nice and a cheap place to stay for a backpacker on a budget. Last year in July, I spent about 6 weeks in the Philippines , and I felt Indonesia was really similar to Philippines, I have also heard that Philippines, Thailand, Malaysia and Indonesia are really similar in many ways, but you can hear that many things until your ears fall off, catch my drift! Anyway, the people look the same.

Uansett, Bali var bra, her fikk vi også slukket tørsten med den lokale ølen (som jeg aldri smakte) Bintang. Fikk høre at det var en god pils, så da må den nok være det. Jeg og Aleks fikk prøve lykken i sjøen også, da vi fikk vise de lokale hvordan ekte Nordmenn håndtere en surfebrett, kort fortalt så ble det mye knall og fall.

Anyway, Bali was awesome, here you could try proud Indonesian beer, Bintang, I was told it was a good beer, but I never tried it. I and Aleks also got the chance to show the locals how 1 Norwegian and one half Norwegian handles a surfboard, long story short, it was a lot of falling and not that graceful whatsoever.

En artig historie fra min side, var at jeg fikk lære at det og holde på surebrettet ”at all times” var veldig viktig når det veldig mange andre ivrige surfere der. Det begynte med at jeg klarte og ” fange” en bølge, men til min store skuffelse så hadde en ung dame plantet seg midt i veien min, jeg hopper skuffet av surfebrettet. Surebrettet har jo ingen brems, så det forsetter i en rasende fart mot denne uskyldige damen. Hun før mer eller mindre brettet midt i trynet. Jeg var litt usikker om jeg traff denne unge damen, ser på henne og får noen ikke så førnøyde blikk tilbake, går bort til henne og spør hyggelig ”Did I hit you?” joda det hadde jeg vist, jeg beklager og samtidig som jeg gjøre dette glemte jeg og holde fast i brettet, en bølge griper fatt i brettet sender den seilende mot vedkommendes munn, og holdt på å slå ut alle tennene på stakkars kvinfolket. Fikk høre noen saftige gloser, samtidig som jeg prøver og unnskylde nok en gang. Heiv meg på surebrettet og padlet til en litt tryggere plass.

A funny story from my experience with surfing, well I got a quick lesson in “hold onto your surfboard at all times” I was surfing, or fishing as I call it, and finally I managed to catch a good wave, and managed to stand, yes stand on the actual board. But to my biggest disappointment there was a lady in the way were I was heading. Being a novice surfer as I ‘am, I simply just jumped of my board, cause I didn`t know how to steer away with the surfboard. This ended up with sending the surfboard in a dangerous speed at this innocent lady`s face. I got my head up from the water, looked at the lady, not really sure if had hit here. But with the facial expressions she made, I guess I had done exactly that. I rocked up next to her to, asked her if that was the case, just to get it confirmed. That was the case, I while I was expressing my apologies I forgot the golden rule, that was to hold on to the surfboard, so yet again a wave caught the board, and sent the side of the board straight at the victims teeth, this time enough was enough, and I was told to hold onto my bloddy bord. Then I paddled away to a much safer distance from everyone!

Etter 6 netter i Bali, tok vi turen tilbake til Australia, Darwin. Hilde og pappa hadde 2 dager til de started på hjemreisen. Så vi benyttet anledning til og konsumere mer alkohol, er man på ferie så er man på ferie. Søndag den 4 juli, var dagen de reiste, vi kjørte dem til flyplassen, fikk utvekslet klemmer og noen tårer kom også, mest fra Hilde`s side, neida. Før vi viste ordet av det hadde 3 uker komt og gått, og nok en gang var det meg og Aleks i store Australia.

After 6 nights in Bali, we headed back to Darwin, Hilde and my father had about 2 more days with us, so we spent those days consuming more alcohol. Sunday the 4 of July they got back on the plane back to Norway. Hugs were exchanged, some tears shed. 3 weeks past by like a heartbeat, and yet again it was me and Aleks again in big Oz.

Jeg ville bare benyttet anledningen til og gi en stor takk til min far og Hilde, som reiser ned på en stor ekspedisjon for å besøke oss. Veldig takknemlig for at dere tok turen ned, godt selskap og gode minner.

I also want to use this opportunity to express my gratitude, to my Father and Hilde, than travelled down here to visit us. It was a really good experience and good memories. Thanks a lot!

Som dere kanskje ser så har jeg valgt og korte ned på innlegget mitt, dette er noe jeg gjør bevist, slik at det ikke blir for mye detaljer. Samtidig som det gjøre jobben mye lettere for meg. Kommer masse bilder da

As you may, have noticed I have chosen to shorten my entries, this I have done deliberately since I`m really behind on the blog, and it also makes it tons easier for me.

Jahn out

PS: this be the entry with many pictures of myself, to many camaras I guees.

Soon coming:

• * Roadtrip Darwin to Cairns

• * Norway hits Oz 2, Ole and Tommy

• * The final Chapter.

• * Townsvillle

Stay tuned!

Thank you.

Frokost med fluene, del 1 av 2.

Nå er det mye som har skjedd i løpet av de siste månedene, så på grunn av latskap så har det ikke skjedd så mye med denne bloggen. Laptopen bestemte seg også for og ta kvelden for noen måneder siden, så da ble det ny netbook på meg. Mye har skjedd som sagt, faren min og moren til Alex var her nede i 3 uker for 1 måned siden, etter det kom Ole og Tommy ned som også var her i 3 uker.

Allot has happened since the last blog entry, but because of laziness I haven`t updated the blog, I have also been a bit uninspired. The notebook that I brought with me down, decided to die on me a couple of months ago, but I have replaced it with a new and better notebook, so no worries. A lot of stuff has been going on which I said earlier. My beloved father and Alex`s mom has been visiting us when we were in Darwin, shortly after 2 of Alex`s mates came down to visit us, and met us in Cairns on the east coast, they all stayed 3 weeks (give or take a few days)

Så jeg vil bare unskylde at jeg har latt dere stå i mørket, men det løser jeg til slutt.

I can only give my warmest apologies for my laziness, for letting you stand blind there in the darkness, but better late than sorry ayy?

Nå er vi på østkysten, Townsville. Etter at vi hadde kjørt Ole og Tommy til flyplassen, tok vi farvell, etterpå satt jeg og Alex oss in i bilen og diskuterte hva vi skulle gjøre osv. Alex sa han ville selge bilen også komme seg hjem ASAP. Jeg ble veldig overrasket over denne meldingen, men det var nok best og gi seg så lenge leken var god. Det var forstålig nok etter og ha vært her 7 måneder ”down under” Den opprinlige planen var jo og være her nede et helt år da, men planer ting forandrer seg. Vi fikk solgt bilen til en ”aussie bloke”, skrev kontrakt og hele greia, siden bilen var i Alex sitt navn. Dagen etter, bestilte Alex fly til Brisbane ”Brissi” på dagen. Vi kjørte direkte til flyplassen, siden det ikke var lenge til flyet gjekk. Klemmer ble vekslet, noen tårer kom (fra min side) Som dere sikkert forstår så valgte jeg og bli igjen.

Now, we are on the northern east coast, Townsville, Alex decided that enough was enough and called it quits. Well we have been down here for 7 months now, he was satisfied with Australia and wanted to go back home. Which is totally understandable, 7 months is a really long time. I was actually really surprised that Alex decided to go home. The original plan was to stay down here together for 1 year, and celebrate New Year’s in Sydney to see the fireworks and all that, but the plan was never written in stone. We sold the car to a Aussie bloke we met at a caravan park, wrote the contract, since the car was in Alex`s name. The day after Alex booked hi`s flight for Brissi (Brisbane), which departed the same day he booked it. We drove to the airport yet again, this time Alex leaving me behind? Hugs were exchanged, some tears shed. As you probably understood I choose to stay behind.

Jeg derimot er ikke ferdige her i Australia, jeg har kanselert retur billettene hjem til Norge, hvorfor tenker dere kanskje, vel det frister ikke og komme hjem til Norge. Jeg har derfor bestemt (etter mye fram og tilbake) at jeg er her nede i Australia 6 måneder - 1 år til. Dette er noe jeg føler jeg må gjøre, og det føles rett. Hvorfor ikke reise hjem tenker dere kanskje, for og være ærlig så frister det ikke så særligt og reise hjem til snø, minusgrader osv.Hjemlangsel da? Nei, dette er noe man blir vant med, blir liksom vant med og borte fra familie osv. Borte bra men hjemme best.

Me on the other hand, aren`t totally satisfied with my stay down under, I have cancelled my return tickets to go home. So It looks like I`m going to stay here in Australia for about 6 months to 1 year. So I will apply for my second year work & holiday visa, this is something I felt that was/is the right thing to do. Why not go home to dear mom and dad, you may think, well going back to Norway in winter time, back to snow and minus degrees, isn`t that all tempting. And being away from home is something you get use to. I told my family that I would come back for Christmas when Alex left, but after a lot of thinking I had a change of heart. Things change, and I feel that I have to use this opportunity to figure out stuff.

Sulphur Crest gjestehus.
Nå bor jeg på et gjestehus, her i ”West end”, ligger ganske sentralt og tar meg nøyaktig 6 min med sykkel og komme meg til byen. Her bor jeg sammen med 17 andre leieboere, her bor det Australske (aussie`s), New Zealandere (kiwi`s), 1 italiensk student og 1 swiss/french backpacker. Har bodd her i 2 måneder nå og trives veldig godt. Folkene jeg bor med er veldig kjekke, vi har folk fra min alder helt opp til 70 årene, jeg er faktisk den yngste som bor her. Hver dag når jeg har ”tea” (middag), så samles det seg regel folk ute i tarassen, da det ofte er noe sosialt om kvelden. En stor grunn for at jeg valgte denne plassen, er at jeg liker og ha folk rundt meg, slik at man ikke er alene hele tiden. Jeg er jo forsatt alene, men er en liten trygghet og ha andre folk rundt seg.

Sulphur Crest guesthouse.
Now I`m staying it a guesthouse here in West end, which is about 6 min bike ride to the Townsville city, give or take a minute depending on the wind. Here I live with 17 other residents, the majority of the people is Aussie`s, and then we have 2 kiwi`s, 1 Italian student and one shy swiss/french backpacker, and then we have me representing from Norway, the youngest off the whole bunch. There`s people in their 20`s, 30`s, 40`s, 50`s and even in their late 60`s, so it`s really varied, which makes it more interesting. Every time around tea time, there is usually people in the barbeque area, so there`s usually something social in the evening. Which I really love about this place which is also one of the reasons I decided to stay at this Guesthouse.

På rommet mitt har jeg min egen pult, seng, garderobe, ac og eget kjøleskap. Det er veldig stille her i ”kåken” da om dagen så er det fleste ute og farter, så da føles det ut som man har hele huset for seg selv. Kl 9 om kvelden er det såkalt stilletid, da stenger de av hovedhuset, folk trenger skjønnhets søvnen sin. Så dette er langt i fra en ”party plass” Det beste med denne plassen er at det eneste jeg trenge og holde rent er mitt eget rom! Det er ikke ofte jeg komme til og gjøre det, hehe. Neida, så vi har en vaskedame her som tar seg av toalettene, kjøkkenet og andre ting. Knallordningspør du meg!

In my “fortress of solitude” aka my room I have my own bed, my own fridge, desk, chair, and wardrobe. The best part about staying at the guest house is that I only have to clean up my own room. Since we have a maid and gardener who take care of the other duties, really sweet deal you may say. It`s actually really quiet here, since almost everybody here are working/studying or both. It`s defiantly not a party place, and every night after 9 o`clock it`s quiet time, so that all of the residents can get there beauty sleep.

Leiboerene her jobber, studerer eller gjøre begge tingene. Planen min var og prøve og skaffe meg en jobb som industri mekaniker, men dette viste seg å ikke være så lett allikevel, da jeg kun er kvalifisert som og jobbe med det yrket hjemme i Norge. Veldig firkantet, men jeg har mulighet til og ta en såkalt test ”Trade recognition” kaller det det. Jeg gav opp det og finne meg en jobb som mekaniker, men omsider etter nesten 5 uker med job søking klarte jeg endelig og lande en jobb. Fikk meg jobb hos ”Townsville pools and spas” som en service man, eller alt mulig mann. Trives veldig godt, er jo det som er viktigest. Det var en periode jeg ble ganske bekymret da jeg var arbeidsløs, da det begynte og minke på skattepenge mine hehe, men alt fikser seg, no worries.

The residents at the SulphurCrest, are working or studying, and some people just stay here and do nothing of the above, well they are probably sitting on big fortune or something like that. When I was job hunting, my plan was to try to get some work in my trade, which is an Industrial mechanic that is equivalent to a Mechanical fitter down here in Australia, but doing this was easier said than done. Since I was only qualified back in Norway to work, after 2 weeks of trying to get a job as mechanical fitter I gave it up. Eventually after almost 5 weeks, I finally landed a job working as a service man for “Townsville pools and spas”. I really like me here, nice collages and good working environment, can`t ask for more than that really.

Ok, vi spoler tilbake 3 måneder, til den 12 mai for og være eksakt. Jeg og Alex er forsatt i Perth (vestkysten) Vi har skaffet oss 2 travelmates, fra team Germany har vi Chris, fra team France har vi ikke minst men heller ikke største bygutten Stephane. Første kvelden vi møttes samlet hele gjengen seg hos Chis, for og ha barbeque og noen pils, slik at vi ble litt mer kjent med hverandre, noe som var faktisk ganske viktig, før man setter seg ut på en 5 uker lang roadtrip. Dettelærteviunderveispåturen, hehe.
Ok, let’s rewind back 3 months, to the 12 of May to be precise. I and Alex are still on the west coast in WA (Western Australia). We left our lovely wwoof host Ita in Roleystone, and just landed 2 travel mates, representing from Germany, we have the Chris, and representing from France, Peeriii(Paris) we have Stephane.

The first night we all gathered back at Chris’s place since he was renting a room a bit out of city. We cracked some beers, and threw some steaks on the barbie. If you remembered the last entry here, when we did the wwoofing, I haven`t eaten any meat at all for 3 weeks. So the moment my body tried to digest this big piece of steak, I felt as thou the body went in shock, and got a bad stomach ache. Anyway we talked together to get more acquainted with these fellow European friends, which proved to be a crucial ting before you go one a 5 weeks long road trip. That we learned on the way.

Fra Perth helt opp til Darwin i nord, så var det kun 4074km, ikke så langt egentlig, her nede i Australia er ikke det så langt, men I Norge så er nok dette en latterlig avstand. Uansett, siden vi kun kjører 80km/t, så tar vi 4074 og deler på 80 som blir 50 timer, vi kjørte vel gjennomsntittlig 5 timer om dagen, så da tar vi 50 og deler på 5 som blir 10 dager med kjøring, på papiret hvertfall. Vi kjørte jo ikke nonstop, så vi tok oss veldig godt tid og brukte 5 uker.

From Perth all the way to Darwin in north, there was only 4074km that separated the 2 cities. Not that far actually (not when you are in Australia, mate!) I Norway, my home country, this would be a ridiculous distance. Anyway since we were going only 80km/h to save petrol, then we can make an arithmetical problem, we then take 4074 divide it by 80 which becomes 50 hours. It would then take us 50 hours to drive that distance in one go, on the paper anyway. But then you have to exclude the many piss breaks etc. And we weren`t planning on driving it one go anyway. We used around 5 weeks on the whole distance.

Siden jeg og Alex hadde kjørt vestkysten fra før av, og hadde allrede sett Monkey Mia, Carnarvon, Coral bay og Exmoth, så var vi ikke så veldig gira på å se disse plassene om igjen. Våre travelmates deriomot som ikke hadde hadde vært nord for Perth, var vel kanskje ikke helt enige. Det er i sånne situasjoner det er viktig og sette folk på plass, da det var jeg og Alex som kjørte bilen. Hehe.

Since I and Alex already have been driving up and down the, and had been to Monkey Mia (Shark Bay) Carnarvon, Exmouth and Coral bay, saying that we weren`t that keen on seeing these places again. Our travel mates on the other hand that hadn`t been more north than Perth on the westcoast. Had different ideas in mind, this is the critical part where it`s important to put people in the right place.

Våres første stopp ble Franois Peron NP i ”Shark Bay” som ligger veldig nærme Monkey mia. Jeg husker at vi kom ganske sent til denne nasjonal parken, så det var veldig mørkt, fra inngangen til nasjonal parken til campingplassen, var det 250km med grus/humpete vei, hvis jeg ikke husker feil. Jeg var bak rattet, og vi klarte og komme oss helberget gjennom løypen, noe som var en prestasjon i seg selv, da det ofte gikk fort i svingene/humpene, men artig var det sikkert og vist. Her tilbringte vi 2 netter, veldig flotte nasjonal park, her fikk vi mulighet til fiske og snorkle litt, men det var ikke kun velstand her, da det var her jeg fikk inpirasjon av tittelen ”Breakfast with the flies” Da både jeg og Chris holdt på å gå amok over en stor mengde med fluer, prøvde og komme seg inni øret, øye nesen og munnen. Helt for jævligt kan du si. Da solen gikk ned og fluene forsvant, så var hele gjengen fornøyde.

Our first stop was Francois Peron NP in Shark Bay, very close to Monkey Mia. I remember coming to this national park very late, I was driving, and we still had about 250km with unsealed/bumpy road in front of us. And it was starting to get pitch dark, which there again made it more exiting. We made it through safe and sound, despite my reckless driving. We spent 2 nights in this wonderful N.P here in Shark Bay. We did some fishing and Alex and Stephane both caught a fish. We also did some snorkeling, but the water was a bit cold, so there was only the strapping and though Norwegians that could cope with those temperatures. It’s here I got the inspiration for the title of the blog entry, “Breakfast with the flies” Cause in this N.P there was heaps of them. I usually don’t get that annoyed that easily, but when you have a dozen flies trying to get in your mouth, eyes or ears. It’s a different story that’s for sure. Me and Chris were don’t happy about that, but when the sun went down the flies pissed off, and then the mozzies came.

Neste stopp var Carnavon som ble den 3 gangen jeg og Alex var i den gudsforlatte byen. Carnarvon var en veldig kjedelig by, ikke så mye som skjedde der, det var en plass man ville være minst mulig. Det man kunne gjøre her da, var og jobbe med fruktplukking. Jeg, Alex og Stephane prøvde og skaffe oss jobb her, men det så veldig svart ut da vi kjørte fra plantasje til plantasje og ble møtt av ”no labour” (ikke noe jobb) skilter. Såvitilbringte 3 netter i Carnarvon.

The next stop was Carnarvon, this was actually the third time me and Alex visited this place. Since I, Alex and Stephane with an h, wanted to work with fruitpicking. Carnarvon is a really boring city, and other than a few attractions, It`s a place you want to stay for just a small period of time, unless you’re one of the lucky few that works in this great city, a really godforsaken city in other words. Getting a job here proved to be harder than it seemed, we drove from family owned fruit farm to fruit farm and was greeted with “no labour” signs on the majority of the farms. Saying that we only stayed 3 nights, before we moved on to better things!Here`s a fun fact for you, when it comes to bananas of all things, the Australians consume about 177000 tons of bananas, take or give a few bananas. If you share that on Australia`s population which was 21,8 million in 2009, 1 Australian will consume about 8 kg every year.

Neste stop ble Karijini National Park her var i også 3 netter, here ble det mye haiking for å kjøle seg ned i ferskvanns kilder. Noe som var veldig bra, siden det var veldig tørt og veldig varmt. Naturen i Karijini var helt fantastisk, veldig urørt og fantastisk fossefall. Det var veldig flott med andre ord. Karijini er også en en av vest Australia`s mest beøkte nasjonal park, samt mest populære. Karijini NP er over 600 000 hektar stor, and kan by på imponerende svømme hull, vannfall og nydelig natur. Frem til nå så er Karijini en av mine favoritt nasjonal parker, we went to see; Knox gorge, Joffre falls, Kalamina gorge, Hamersly gorge, Hancock og Weano gorge. Utroligimonerendelandskap.

Next stop was Karijini NP, here we stayed for a total of 3 nights, we did some more hiking here too, and then cooled down in beautiful gorges the Karijini NP had to offer some really hot and sweaty Europeans, which was really good, because this time of the year the climate was really dry and at the same time really hot. The scenery in the Karijini NP, was just fabulous, it was so untouched like most of the National parks here in Australia. Karijini is actually the biggest park in the WA (Western Australia) over 600 000 hectares big, and offers spectacular gorges, waterfalls and abundant wildlife. Karijini became on my favorite national parks, and really understood why this park was the most popular in the whole WA. We went on to see; Knox gorge, Joffre falls, Kalamina gorge, Hamersly gorge, Hancock and Weano gorge. Just an amazing scenery and nature!

Vi hadde en liten pitstop i Port Hedland, som var kun 300km nord for Karijini NP, her fikk vi handlet inn mat og bensin. Før vi viste ordet av det, var vi på veien igjen, neste destinasjon var da Broome. På veien stopte vi på 80 mile beach, fikk tatt noen bilder, også bar turen videre, nei her har vi ikke tid til å sylle bort tiden på å ligge på strender, hehe. 80 mile tenker dere kanskje, vel det tilsvarer 80x1,6=128 bananer, neida km selvsagt. Det er seriøst mange bananer, kilometre mener jeg. Lyst på en banan kanskje, ”go for it mate” Ok, nok banan smak, bloggen handler ikke om bananer, men en liten ”funfact” om bananer og Australienere, jeg leste at de spiser rundt 177000 tonn bananer, ”take or give a few bananas” Fordelt på den Australske befolkningen som var 21,8million i 2009, som blir det utrolige 8 kg bananer til hvert hode. Ok hvor var vi igjen, ahh Broome.

We had a little pitstop in Port Hedland, it was actually ONLY 300km north of Karijini NP, and here we filled up on fuel, food and some liquids. And before we could sniff in the grass In Port Hedland we were back on the road again. There was no rush, but staying in Port Hedland wasn`t something that we planned to do. Our next destination was Broome, on the way we had a quick break on the 80 mile beach, if we convert that to kilometers we get 128 km, there was beach as long as the eyes could see. We took a few pictures and then pissed off.

Breakfast with the flies contiunes.

Broome.
Her bor det 14800 solglade Australienere, og et få tusen backpackere som trasker innom. Broome er kjent for sine flammerøde solnedganger ved stranden Cable beach. Vi ble også fortalt at her kunne man ri på kameler på stranden av alle ting, snodig ikke sant, dette var vist et veldig lukrativt tilbud for de som ikke var så glad i sin egen helse, da disse kamelene var veldig høye og uberegnlige, haha. Neida, men for oss backpackere var det nok å kun se på. En liten funfact til om kamalene her i Australia, det har seg sånn at de eksportere kamelene til aribiske land, for (tro det eller ei) kamelene i Australia er den beste typen du kan få tak i (I have been told) Ok, Broome ble også etablert som perle senter av japanske entreprenører etablerte Broome som perle senter i 1880.China og Malaysia ble også veldig engasjert. Måten de gjorde dette på var kalt åpent vann dykking, sammen med de infødte autralske, dro de til sjøs også var det bare og dykke ned til bånn for og plukke disse skjellene som inneholdt perler. Dette var jo veldig risikabel ”sport” på denne tiden, da det ikke hadde noen puste utstyr, og noen dykkere ble matet til haiene, noen fikk dykkersyka.

Broome:
This city has about 14800 tanned Australiens living here, with the occasional backpacker dropping by. Broome is known for it`s fiery red sunsets at the famous Cable Beach. This was actually really awesome, and something you would have to see with you own eyes. Just amazing I say. I was also told that you could ride camels on the beach, which I thought was a bit funny, but being a backpacker you don`t go wasting your money on riding camels, for some this was a lucrative offer. And it was looking as the business of riding the camels was going good. Here`s another fun fact, this time about the camels, the camels that they have here I Australia are best kind of camels you can get a hold of, so they export camels to sell to Arabian countries, believe it or not. Alright enough about the bananas and the camels, Broome was actually established as a pearling Centre back in 1880 by Japanese entrepreneurs. China and Malaysia was also involved in the pearling industry in Broome. How this worked you may think, well they worked side by side with the aboriginals of Australia, since they were the first one that did it. Anyway they didn`t have much equipment for this very risky diving. Some of them became shark food and many got on the bends from all the diving.

Perle indsutrien nådde sitt høydepunkt i begynelsen av 1900 tallet, da supplerte byens dykkere over 80% av moder perler i hele verden, som hovedsaklig ble brukt til knapper. Utrolig ikke sant, utrolig til hvilke lengder folk går kun for å ha noen knapper på noe stykke tøy. Neida, skal da ikke gjør narr av det. Nå me dagens teknologi, så har denne ”ekstrem sporten” byttet ut med perlegårder, gjør jobben litt lettere kan du tro.

The pearling industry reached it`s highpoint in the beginning of the 1900 century, they were then supplying over 80 % of the mothers pearl in the hole world. The pearls were mainly used as buttons off all things. Nowadays they have a pearl farm, which makes the job a bit easier.

Her tilbringte vi 3 netter, fikk også prøvd surfing her ved cabel beach, noe som gav mersmak. Var faktisk veldig vanskelig og få til og ”ri bølgene” Minte meg veldig mye om mine barndomsdager på skår da jeg ivrig gikk og fisket på sommeren. Ahh the good times! Det minte meg om fiske, da man måtte sitte på brettet og vente på den rette bølgen. Samtidig som har en liten tendens til og tenke på hva som skjuler seg nede i dypet, da er det viktig og få tankene på andre ting, og hvertfall ikke tenke på at når man ligger på surfebrettet, så ligner man veldig mye på en sel, sett nedenfra, og heller ikke tenke på hvor mange haiangrep det har vært på surfere. Nei, da blir det ikke mye surfing gitt. Alexander spøkte hele tiden med at ”det er mye og velge i” tenkte på haien da i dette tilfellet. Good one maty!

We spent 3 days in Broome, here we got to try surfing here for the first time. It was good fun, but quit challenging in the beginning. “Riding the waves” proved to be harder than it looked. It actually reminded me of my younger days, when I was fishing down at the jetty in my small town, ahh those good and innocent times, it was like your only worry was to catch that mackerel to make your mother proud. Where was I again, ehhh surfing yes, it reminded me of fishing, the waves in these case being the fish. Since you have to “catch” a decent wave to get a good surf, some people may disagree, but that how I perceived it. And it`s my blog, hehe. I not sure if surfing is considered to be an extreme sport, but think about this, you are lying on the board and in a shark eyes you look like an tasty seal in the ocean, I caught myself thinking that when I was fishing for the waves. Dangerous you may think, but it`s good fun, don`t get me wrong, I`m just saying, thread carefully. Saying that there hasn`t been much surfing for me here down under!

En litt artig historie fra første kvelden våres i Broome, vi traff noen ganske sjeflige tyske jenter i Karijini NP, og møttes igjen i Broome. Joda, når vi ankom tok vi kontakt, og de viste om en plass man kunne campe gratis. Denne plassen viste seg og være by stranden i Broome. Husker både jeg og Alex var veldig skeptisk i begynnelsen, men siden det var en del backpackere der som skulle campe på denne ”gratis” parkerings plassen. Uansett vi drar ut camping utstyret og begynner og lage middag, senere på kvelden spretter vi noen øl. Rundt midnatt kommer politiet, tar seg en runde for og patruljere litt senere kommer de en gang til, merker at pulsen går fortere hver gang de kom, den tredje gangen rundt halv 3 om morgen fikk vi beskjed om forsvinne fra parkeringsplassen. Stephane var dritas, så han var det ikke mye respons og få fra, heldigvis så var camping plassen kun et lite steinkast unna. Vi lærte en veldig verdifull lekse den kvelden, og det var ikke stol på tyske jenter, de vil kun ned i buksene på deg. Hahaha.

Here comes a funny story from our stay in Broome, when we were in Karijini NP we stumbled over these 2 hot German girls, or yeah Chris since he also was German. Anyway that arranged to meet when we arrived in Broome. This we did and these 2 smart German girls knew about a place where we could camp for FREE close to the city. I and Alex were a bit skeptical about that in the beginning. This free camping spot turned out to be none other than the public parking for the city beach in Broome. There`s not much that is free here in life, and spending the night in public parking lot isn`t one of them. That we learned the hard way a few hours later.
Anyway, we started making tea at the parking area, and then opened a few beers. Around midnight the cops comes by and has a little stroll, the THIRD time they were there, they told us to piss off. The Frenchman Stephane, was so drunk that he managed to pass out in the car, sitting up actually, the French are strange in that way. We were in luck cause the caravan park, that wasn`t free was just around the corner. The lesson we learned from that experience, was that you should not under any circumstance give Stephane more than 3 light beers! The result is not pretty, and can at any time pass out in strange positions. And also always take a teaspoon of salt with what a German girl will tell you, they might have a hidden agenda! hehe

Det var her i Broome det begynte og slå sprekker i reisefølget våres, etter og ha vært på veien i noen uker nå, så blir man veldig kjent med de man reiser med, og legger selfølgelig merke til hvordan enkelte behandler andre. Mitt problem var da Chris, nå ville jeg ikke gå for mye i detaljer, jeg var klar for og forlate Chris allrede i Carnarvon, da jeg ikke likte han som person og hva han representerte. Hadde også en veldig stor trang for gi han litt julling av og til. Uansett, så behandlet han Stephane veldig dårlig, ble nesten mobbing i slutten der. Dette var også min feil, som også lo av spøkene han gjorde av Stephane. Nok var nok, og jeg sa ifra til Chris, at enten skjerper han seg eller så fikk han ikke bli med. Chris skjerpet seg faktisk, og fikk bli med videre, selv om jeg ikke ønsket dette.

I came to a point here i Broome that i got really upset with our travelmate Chris, and was really tempted to just leave Chris behind. I don`t want to go in any details, but he was a pisshead. I and Alex told him to get his act together or we would leave his sorry ass in Broome. And he actually did get his act together, and the travels became more pleasant after that.

Når vi skulle videre nå hadde vi muligheten til og kjøre ”Gibb river road” dette er en grusvei på over 600km! På den lange grus strekningen har du muligheten til og se flotte natur og ”The kimberlys” som er fjellkjede. Jeg var veldig fast bestemt på å ikke kjøre denne strekningen i det hele tatt, da det ikke fristet noe særlig og kjøre 600km med humpete grus vei. Dessuten så viste jeg ikke om bilen i det hele tatt hadde tålt alle påkjenningene fra den turen, det får vi aldri vite, da vi valgte og ikke kjøre denne veien, det er en 4x4 vei, så muligheten var der. En som ble veldig skuffet over at vi ikke gjorde det var Chris, men han hadde ingenting han skulle ha sagt. Uansett vi kjører hovedveien som er rundt 200-300km lengre, men her kunne du kjøre 80km/t uten og kjenne noen antydninger til humper.

Moving on from Broome, we had the opportunity to drive “Gibb river road” through the great Kimberlys. For you that don`t know that much about this road, I can start by saying that it`s unsealed and over 600km long. It wasn`t all that tempting, and I didn`t want to break down and ruin the car on that road, so we decided to drive the highway, which is actually about 300km longer than the “gibb river road” Chris got really disappointed that we didn’t do the Kimberlys, but he was only sitting in the back seat, so he really didn`t have that much that he could say.

Purnululu NP ”Bungle Bungle”
På vei mot Kununurra, stopte vi innom Purnululu nasjonal park. Her er det kun 4x4 kjøring da det var 3 elv kryssing man måtte passere. Dette er den plassen hvor vi gjorde den kuleste 4x4 kjøringen, kjøre gjennom elver, få vannet langt over panseret, og løypen var veldig utfordrende, siden det hadde regnet dagen før, var noen av partiene i løpet dekket med våt jord, da var det ekstra morsomt. Første gangen jeg kjørt gjennom det våte partiet ble hele frontruten ble dekket med våte jord, og du tenker bare, ”wow kult” Hahaha Good fun.
Purnululu NP ”Bungle Bungle”

On the way to Kununurra, we stopped by the Purnululu N.P. This national park is only accessible with a 4by 4, which made it perfect for our little pajero. This was the place we did the most awesome 4by4 driving, the track was really challenging, a lot of curves and at the same time the track was really narrow. Some parts of the track were really muddy, which made it a bit more exiting. Thinking back on that I`m glad we didn`t get bogged there.

Vi tilbringte bare 1 natt i Purnululu Nasjonal park, og gjorde oss ferdige med all haikingen den første dagen, det var en veldig flott, men på grunn av regnet så hadde de stengt av den søre delen av nasjonal parken, så vi fikk kun se den nordre delen, løypen var faktisk åpen, men hadde vi kjørt nedover der hadde vi mest sannsynligvis kjørt oss fast.
We spent about 1 night in the Purnululu N.P, and finished all the haiking on the day we arrived, the scenery was really good as usual. Since it had rained a few days before, they had closed of the southern part of the national park. So we only got to see the northern part, which was actually as good as the other part, the nice park ranger said.

We spent about 1 night in the Purnululu N.P, and finished all the haiking on the day we arrived, the scenery was really good as usual. Since it had rained a few days before, they had closed of the southern part of the national park. So we only got to see the northern part, which was actually as good as the other part, the nice park ranger said.

[b]Neste stopp ble Kununurra i Vest Australia, planen her var at vi skulle prøve og skaffe oss noe sessong arbeid, med fruktplukking. Dette klarte vi omsider, her var det snakk om og være på rett plass til rett tid. Da svart som natten kom den en lokal australiner til restplassen vi campet på. Han lette etter noen franske folk, som hadde avtalt at de skulle møttes. Vi snakket med han og sa at vi kunne møtte opp på en parkeringsplass inne i byen.

Kununurra:
Neste morgen sto vi opp veldig tidligt, møtte opp på parkeringsplassen til avtalt tid som var 5 om morgen, vel framme ble vi møtt av flere backpackere som også skulle jobbe på denne gården. Omsider dukket 2 svære landcruisere opp, hele gjengen hoppet inn, jeg var litt sjokket da jeg ikke var helt vant med slike arbeidsforhold, har du sett filmer (amerikanske) hvor de har illegale meksikanere som sitter på gaten og leiger ut sine tjenteste, det var nesten sånn det føltes ut som.

Kununurra:
Next stop was Kununurra still in the Western Australia, the reason we stopped here was to try to get some seasonal work. Which we eventually manage to do, I guess our luck finally turned. Being at the right place at the right time was the thing here, the story was that: We were staying in a rest area close to the city with all the other backpackers, this bloke shows up in his big landcruiser, asked us if we had seen some French backpackers that he were going to meet. Anyway I said we should show up at a parking area in the city the next morning.
The next morning at 5AM we were waiting at the designated meeting place, there was already other backpackers there. 2 big landcruisere pulls up, people start getting in the car. I on the other hand was a bit shocked over how it all worked. It really reminded me about illegal Mexicans trying to get some labour in the states.

Det gikk jo uansett bra, vi ble heldigvis ikke kjørt til noe slakteri hvor de hakket opp uskyldige backpackere. No worries. Det var meningen at vi skulle jobbe 2 dager der, men siden vi var så effektive ble det bare 1 dag. Arbeidet vi gjorde var melon chipping, som gikk ut på og fjerne ugrass mellom melon plantene, ganske lett arbeid, da den harde delen av denne jobben hadde vært og plukke opp disse svære melonene. Vi fikk hver våres linje, som vi da hadde ansvar for. Vi tilbringte rundt 5 netter i Kununurra, Chris våres tyske reise kompanjong bestemte seg for ta et fly opp til Darwin, noe jeg ble veldig takknemlig for, da hele gjengen ble veldig trøtte av denne typen. Chris tok veldig mye plass, og snakket veldig veldig mye piss for og si det rett ut.

Well, it all went really good, and we didn`t get driven to this deserted area, were they could chop us all up in small bits. We were supposedly to work for 2 days, but since there were 2 Norwegians and some Asians on the team, we finished all the work in 1 day. We Norwegians don`t waste time when it comes to work. Hehe. The work we did was called melon chipping, which consists of removing the weeds between the melon plants. And we all got our own lane that was about 300meters I reckon. I had some problem separating the weeds and the actual melon plants, so for the first 50 meters 1 ended up cutting away all the melon plants and then letting the weeds stay! Hehe Doing the melon chipping was one of easiest job you could do, when the hard part of the job is actually picking the water melon or rock melon. We stayed in Kununurra for 5 days, and Chris decided to piss of, and took a plain from Kununurra to Darwin. That made me really happy, to finally get rid of him.

Siden vi hadde et ledig sete, skaffet vi oss en ny travel mate,dette var ikke noe vanskelig da det kun tok noen få timer og skaffe oss en. Ina fra Tyskland ble den heldige som fikk bli med oss opp til Darwin.

With Chris leaving is, thank god, we had one seat open, so we got a new travel mate, also from Germany (yes, I know they are everywhere) A girl this time, her name was Ina. We quickly learned that Ina really liked going haiking, and didn`t mind walking 20km one day.

Nitmuluk N.P ”Katherine Gorge”, Litchefield N.P:
Disse to najsonal parkene var veldig flotte, Litchfield noen hakk bedre da, men kan oppsumere med at det var veldig flott natur, fikk også sett en ferskvann krokodille I Litchfield nasjonal park. Er ikke mye mer som skal til for og gjøre en nordmann tilfreds.

Nitmuluk N.P ”Katherine Gorge”, Litchefield N.P:
These two nasjonal parks was really beautiful, Litchfield a couple of notches better, here we got to see a rather small “freshie” (fresh water crocodile), there`s not much more to get an Norwegian satisfied.

Darwin:
Endelig i Darwin tenker du kanskje, jo nå ble det veldig mye tekst og tok noen snarveier her i slutten, slutten sier jeg, er nå ikke helt ferdig ennå, slutten på dette innlegget slik at du kan få hvile øyene litt.

Darwin:
Finally in Darwin you may think, well I figured enough was enough so I took a couple shortcuts here in the end, but it`s not really the end, the journey doesn`t stop in Darwin, but this entry stops in Darwin.

-------------------------------------------------------

Det som gjenstår er når pappa og moren til Aleksander kom ned til Darwin, kjøreturen fra Darwin til Cairns på østkysten sammen med nye reise følge, når Ole og Tommy kom og besøkte oss i Cairns.

The entries that remains is when my dad and mother of Alex came to visit us in Darwin, the road trip from Darwin all the way to Cairns, also when our mates Ole and Tommy came down to visit us in Cairns.

Så skal jeg prøve og taste i vei, slik at jeg blir ferdig med denne bloggen. No worries!

I will try to do my best with updating the blog with the still to be written entries, no worries!

Stay tuned and don`t drink and drive!

------------------------------------------------------

Stephane the true BackPacker!:
I just wanted to thank you for joining our road trip, it was good fun. And the meals you made for us were superb, I really appreciate that buddy, I know we had our differences, but that makes it all more interesting. So thanks for your company and the arguements. You showed us and teached us how to be a true backpacker. hehe.

I hope you will enjoy the rest of your stay in Sydney, so when you feel like a break from all the partying down there, you should come back to Townsville, haha.

Aleksander:
Vel, du vet jo allrede at jeg er veldig takknemlig for at du tok meg pA denne fantastiske turen. Vi har opplevd mye pA de 7 mAndene, sett masse fossefall, najsonal parker, traff pA mange tyskere, franske menn og de grey nomads. Turen hadde sine oppturer og nedturer, noe som er forstAlig nok. Det var som du sa, vi tilbringte mer tid sammen enn hva et gjennomsnittlig ektepar ville gjort. Dette viste seg og ble litt urfordrene enn hva jeg hadde trodd det kom til og bli. Selv om vi ikke ble her nede 1 Ar, sA hadde vi sett mye av Australia etter kun 7 mAneder.

Uansett, hAper det gAr bra med deg og dine der hjemme..

Take care buddy!

Here goes, I’m going to start with posting both in English and in Norwegian, I want to reach out to a bigger audience, what better way is there than to start posting blog entries in English. At the same time it’s a really great to exercise in writing English.

Anyway, maybe this is your first time reading this blog. I can start by introducing myself, I’m Jahn from Norway, and have travelled with my mate Alex to greatest country, Australia. We have been here for over 4 months now, started in Sydney – Melbourne – Tasmania – back to Melbourne – bought a 4x4 in Melbourne – Drove to Adelaide – Drove to Perth – Drove up the West coast to Carnarvon, Shark bay, Coral bay and then Exmouth – then we drove all the way back to Perth again. Why you may ask, well we managed to smash out tailgate up in Exmouth, and we had to pick up our rego bill in Perth, and fixing the car in Perth was the cheapest alternative.

Let’s get back to the blog entry, if this is the first time you heard about the term “wwoofing” and you are sitting there like a big question mark. No, worries mate, I will tell you all about. Let’s start with the basic, WWOOF stands for “Willing Worker On Organic Farms” this really says it all, well not exactly. There is about 1700 wwoof host throughout all of Australia, so in short there is many to choose from. How does it work you may ask, I’m glad you asked, you work from 4-6 hours every day to get accommodation and food. The keyword here is “exchange” you work for the food and accommodation. Staying at a wwoof host is not a holiday resort! The host expect you to work and satisfy them with your effort. Because if you are planning to do some wwofing in the future, and become a member of the WWOOF organisation, you have to keep in mind that you have to be a good ambassador for the organisation and really do what’s expected of a good wwoofer. The membership costs 50$ but if you have a travelmate/partner, it gets cheaper cause you can sign up 2 members in 1 wwoof book. Where can you get the membership, just Google it, they probably have some offices in Australia somewhere!

Why work for food and accommodation? Well if you are looking for work, and don’t want to waste money on staying with the backpackers, then you can do wwoofing and save your money, in the meantime you can look for paid work. And by doing wwoofing you usually meet some really good people, that you can still keep in touch with after you leave them, if you choose to that is. We have done wwoofing in Melbourne, Tasmania and have only good experience from doing it.

Som dere ser så har jeg bestemt meg for og poste blogg innlegg både på norsk og engelsk, grunnen til dette er for å rekke ut til et større “publikum” samtigt som jeg før øvd meg på og skrive engelsk og ikke bare snakke språket hele tiden. Skal prøve og gjøre dette så ryddigt det overhodet er muligt. Tekster på norsk blir merket “Norwegian” enkelt og greit. Ovenfor har jeg forklart hvem som skriver i bloggen her. Forklarte også litt om hva wwoofing er, noe som jeg har gjort i et tidligere innlegg, “wwoofing in Melbourne”

We did wwofing in Roleystone, Perth. Our host was a lovely lady called Ita, Ita and her sister Rivka was running a vegetarian restaurant in Roleystone, and it’s called “Genisis in the hills” They make the best food and cakes I have ever tasted. If you happen to be in Perth, take the time to visit this beautiful restaurant and taste some fantastic vegetarian meals. Since Ita was living in walking distance from the restaurant, we usually went down there to get to have morning tea, lunch and sometimes even afternoon tea.

Jeg som trodde vi var ferdige med å gjøre wwoofing, men da trodde jeg feil. Etter at vi hadde komt tilbake til Perth, begynte vi og lete etter en ny wwoof vert. Dette med og skaffe en vert, handler om og være heldig og ringe rett vert til rett tid. Da mange enten tar ferie fra og være wwoof host, noe som er forståelig. Uansett etter noen telefonsamtaler, fikk vi endelig napp hos en hyggelig dame i Roleystone Perth. Ita som var våres vert og hennes søster Rivka, hadde en vegeriansk resturang som het “Genesis in the hills” Her lagde Rivka den mest fantastiske maten jeg har smakt. Når resturangen var åpen som var torsdag, fredag, lørdag og søndag, så hadde morgen te, lunsj, og ettermiddags te. Siden vi ikke er store te/kaffe drikkere så ble det mye kake på oss. Kaken smakte helt fantastisk, på lik linje som alt annet vi ble server der. Når vi hadde lunsj der, viste vi aldri hva vi fikk på tallerkenen, så vi ble begge positivt overrasket hver gang.

The weather in Perth/ Været i Perth

We worked 5 hours every day, and stayed over 3 weeks with her. The work we did was mainly garden work, a lot of weeding in other words. We also got to make 3 possum houses, since Ita had several noisy possums living in the roof. We also did other jobs, so it was a little bit varied.

Vi jobbet 5 timer hver dag, og tilbringte over 3 uker hos Ita. Type jobb vi gjorde var mest hagearbeid, så vi fjernet en del ugress. Vi fikk også lage 3 possum hus, siden Ita hadde noen Possums som bodde i taket hennes faktisk. Noe som hun var utrolig lei av da de er mest active om natten.

Since Ita was mainly eating vegetarian I early decided that I too was only going to eat vegetarian food. I managed to do that for 3 weeks with no problems, I didn’t have any cravings for meat whatsoever. I think the reason for that is that I have changed my mindset when it comes to eating meat. I have done it some serious thought about becoming a Vegetarian myself, and I just have to study it more and get some advice from other vegetarians. Because I think it will be hard being in the process of becoming a vegetarian when I’m in the road all the time, I have to see.

Ita var også vegetarianer, slik som den første wwoof verten våres i Melbourne. Denne gangen var jeg fast bestemt for å spise vegetarien mat i de dagene/ukene jeg tilbringte hos Ita, dette klarte jeg faktisk uten noen problemer. Hovedgrunnen til det er vel at jeg har forandret mitt syn, nå når det gjelder og spise kjøtt. Har også tenkt mye på og bli en vegetarianer selv, dette er noe jeg må undersøke litt grundigere. Da det kanskje blir litt vanskeligt og være i startfasen med og bli en vegetarianer, når man er på veien hele tiden. “Time will show"

Genisis in the hills, god I miss that spot.

Possum

Some kangaroos.

The WWOOF hut! No, this was Rivka's beatiful house.

Anyway, I really loved staying with Ita, she was a really nice, warm, wise and kind person. I remembered on the first day there, when Ita was showing us the kitchen, and she said like “all, this food here is yours” and I’m like are you for real? That was really unusual to get so much freedom to do whatever we wanted. Ita even took us out to have dinner several times, so she treated us really good. When we stayed there we also got to fix our car, we fixed the tailgate, fixed the gearbox, fixed the bed in the car, fixed the roof rack. We were happy and Ita was happy with having us around, but after 3 weeks and some days after we had to say goodbye to Ita and all the lovely vegetarian food

Jeg likte virkelig og bo hos Ita, hun var veldig snill, smart. Jeg husker godt den første dagen, da Ita sa at all maten i kjøkkent var våres. For oss var dette første gang noen var så åpen og gavmild, vanligvis måtte vi spørre verten om kunne få mat osv, ok ikke hele tiden da, but you get the picture. Ita tok oss også ut flere ganger for å spise, da gikk det i indisk og italiensk mat, hun behandlet oss som familie, og det var veldig greit.
Ita var glad for å ha oss og var fornøyd med arbeidet vi gjorde, så etter 3 uker begynte det og blir for kaldt nede i Perth så vi reiste nordover mot varmere klima. Men tenker forsatt på den gode maten jeg fikk der, den er dypt savnet!

Back to the present, when we left from Roleystone, Perth. I put a ad on Gumtree since we had 2 spare seats open since we were heading up north. And by doing this we would save a lot of money. A couple of days later 1 German guy and 1 french guy had sent me and e-mail. Later that day we met them in the state library in Perth (which is the place to be for a backpackers) Both off them was actually at the library when I gave them a ring. We started this road trip for 1 mount ago, so alot of stuff has been going on. We are now and Darwin, and just arrived today actually. I will come back to this later on the upcoming blog entry.

Hang tight, and Subscribe if you like what you read! Cheers.

Tilbake til nåtiden, vi skaffet oss 2 reisekompiser, slik at det blir en god del billigere når det kommer til bensin og mat. Vi reiste sammen med 1 tysker, Chris og 1 franskmann, Stephane. Kommer mer om dette i neste innlegg. Vi har endelig komt oss til Darwin, om 3 dager så kommer Pappa og moren til Alexander ned. Jeg gleder meg som en liten unge på juleaften! Har godt over 5 måneder nå, utrolig hvor fort tiden går.

Jahn out!