Shit Happens.

Først må jeg innrømme at dette å vedlikeholde en blogg (noe som er relativt ganske nytt for meg) har vist seg å være ganske utfordrende det også. Det har nesten 1 måned siden sist innlegg nå, så jeg skal prøve å summerer det som har skjedd de siste ukene. Det er nå det er godt at jeg bare kan slå opp i dagboken min og vite akkurat hva jeg gjorde den dagen/uken. Så stor takk til deg pappa for at du kjøpte dagbok til meg. Nå skal jeg prøve og ikke gå for mye i detalj (som kanskje er lettere sagt enn gjort)

Ok! Vi går tilbake noen uker, dere husker kanskje at Alexander skulle dykke med hvithai (i bur selvfølgelig) “The great white was a No show” så det ble ikke noe hvithai, men han fikk sett delfiner og dykket med seler da. Utrolig kjipt for Alexander da, så jeg gjorde et godt valg med og ikke bli med på den turen allikevel, jeg angret faktisk litt da, “But not anymore”

Vi kjører fra Port Lincoln og setter kursen mot Perth, mil etter mil så kommer vi omsider til statsgrensen mellom “South Australia and West Australia”, her var det “grensevakt” som passet på at uforsiktige nordmenn ikke smuglet over noen grønnsaker eller frukt, grunnen til dette var at de ikke ville ha bananfluer etc over grensen, siden vi hadde litt frukt og grønt, så hadde vi oss en stor lunsj, der jeg fikk eksperimentert på hvor mye honning man får på en brødskivet, svaret er en god del, for honning var “no no”

Reiseruten:

2 dager og 3400km senere (Melbourne-Perth) var vi endelig komet til Perth. Det var kveldstid når vi ankom Perth, og når det er mørkt som svarte natten, da blir det ekstra utfordrende og finne rasteplassen man skulle sove på, men etter mye banning og steikeing så fant vi omsider en gudsforlatt rasteplass, og da var etter vi hadde gitt opp med og finne de 2 første. Dagen etterpå kjørte vi helt sentrum av Perth, vi stakk innom Perth City YHA (hostel) der hadde vi hadde avtalt med dem at vi brukte deres adresse på forsikringspapirene og rego (registrerings papir på bilen) Men det viste seg at disse ikke hadde komt. “No worries” Alex ringte Rune som er en felles skolekamerat vi hadde på U.skolen. Vi kjørte bort til Murdoch Uni. og møtte han inne Murdoch village (studentby) Var kjekt og treffe han igjen, da jeg ikke hadde snakket med han siden u.skolen. Rune holder på med sitt første år av 5 og studerer for og bli kiropraktor, så han skal tilbringe 5 år i verdens kuleste land, han har med andre ord ordnet seg :P

Etter noen dager der vi hadde pendlet mellom campingplassen som låg 55km ut forbi Perth, kjørte vi frem og tilbake, ble vi ganske leie av og sove i den lille SUV’n våres. Vi ble begge enige om å sjekke inn på Perth Cith YHA for 3 netter, det ble en stor lettelse og få sove i en vanlige seng igjen samt og ha toalett og kjøkkenfasitliter noen minutter unna. Her brukte vi tiden på å finne oss jobb, og kikket også på en leilighet som såg helt for jævlig ut, jeg lurte på hvorfor de ikke hadde lagt ut bilder av leiligheten, og når vi så den fikk vi svaret. Nei, så vi fant ikke noe jobb (fruktplukking) eller leilighet. Hva gjør man da, jo man går i baren og drikker opp alle pengene man har spart opp. Hehe neida.

Etter at vi hadde vært 3 netter på hostelet fikk vi sjekket ut, satt oss inn i bilen og var verken blitt mindre eller mer klokere på hva vi skulle gjøre. Alex fikk ringt noen fruktplukking “hostels” som var i Vest Australia. Alex hadde snakket med hostel som var i Canarvon og der hadde vist fruktplukking sesongen begynt, da bestemte vi oss for å kjøre nordover mot Carnarvon som “bare” ligger 900km nordover for Perth.

Monkey Mia:
2 netter etterpå var vi Monkey Mia, denne plassen er kjent for at ville delfiner kommer helt inntil strandkanten for og bli matet, dette var helt “legit” og det var ikke noen trente delfiner. Jeg var kanskje ikke så begeistret for dette her da, kom an da, det er jo kun delfiner. Vi campet på “Monkey Mia dolphin resort”, som var veldig bra og stranden var kun noen en liten gåtur unna. Neste morgen 7:30 samlet det seg mange “morgenfugler” nede ved stranden, alle like spente og ivrige klar for og få med seg “showet”. Etterhvert dukket delfinene opp for og få seg litt frokost. Når det skulle mate delfinene så kunne de som så på mate delfinene, noen få utvalgte var også så heldige at de kunne mate delfinen helt selv. Anyway “showet” tok slutt så fikk vi pakket sammen campen og kjørte videre til Carnarvon.

Carnarvon
Når vi var framme fant vi hostelet, men siden det var påskeferie så var det ikke noe fruktplukking jobber før om noen dager. Det var et alternativ da, og det var og prøve og komme seg på en fiskebåt, og disse var vanligvis ute i 3 uker. Jeg var veldig negativ til dette da, da opplegget er man går til havnen viser litt muskler og spør om noen trenger en ekstra mann. “G’day we are 2 straping Norwegians” Så kanskje litt "fishy", hvem tar med seg en fersking, eller 2 norske ferskinger som ikke har noe å gjøre på en fiskebåt i det hele tatt. Alex var gira, men ikke faen om eg sko på noe fiskebåt, bli med et mannskap som man knapt nok kjenner, gudene vet hva som kan skje ut på de syv hav. Det ble ikke noe av dette, “Thank god” Vi bodde 1 natt på "Carnarvon Backpackeres", de neste dagene sov vi på en campingplass litt ut forbi Carnarvon, når jeg sier litt så var det faktisk et stykke unna Carnarvon, da vi kjørte helt til “Quobba station” som “bare var 60km sørover for Carnarvon. Ikke noe kjekke camping for og si det kort, pluss den var “middle off nowhere”

The American Girls, yes yes :P
Den 3 dagen i Carnarvon bestemte vi oss gå og se en av de få severdighetene Carnarvon hadde å by på. En av dem var “One mile jetty”, jeg tror det er en engelsk mile som er 1600m, det gikk faktisk tog på denne moloen, men det var kun for de som var ekstra late, dessuten så gikk den ikke helt til enden. Moloen gikk ikke 1600m ut mot sjøen da ca ¼ av den var på tørt land, den var veldig gammel, men plankene som var brukt til til å gå på var ganske så solide. På den moloen la jeg merke til at det var 3 jenter som også hadde tatt turen for å beundre denne flotte moloen, så på vei tilbake igjen fikk vi pratet litt med dem, man må jo først bygge opp litt mot før man tar kontakt, det viste seg at de var fra USA og studerte i Perth, de hadde "studybreak" så de var på "roadtrip" og skulle videre nordover mot Coral bay og Exmoth. Når vi hadde komet oss på tørt land hvor vi fikk signert gjesteboka og fikk presentert oss for de flotte Amerikanske jentene. Jeg gikk på dass, og når jeg kom tilbake så var borte vekk, “just like that” Sa ikke hade eller noe sånt. Litt små irritert og skuffet setter jeg meg inn i bilen , “and just like that” så kom de tilbake og inviterte oss på middag :D

• *Henger du forsatt med? Gratulerer, du er nå halvveis, ta en liten pause og, hente deg noe å drikke, eller. Lag deg ei skiva med brunost og jordbær. hehe**

Vi handlet inn goon, som vi ikke hadde fått smakt ennå. Hva er goon tenker dere kanskje, jo nå skal dere høre, goon er pappvin type rødvin og hvitvin. Grunnen til at de kaller det goon er at i det innfødte/aboriginal språk så betyr det pute, for etter at du har drukket opp denne fantastiske vinen kan du blåse opp posen som vinen var i og bruke den som en pute, “Genious” Hvorfor drikke vin tenker du kanskje, “I’m glad you asked” Man får 4 liter goon for ca 100kr, “so in the long run, this is more cheaper to get hammered on, than let’s say. beer”

Anyway, we ate we drank we laughed, listen to music and we played the drinking game “Kings cup” Før vi tok kveld inviterte de oss for å se på “the blowholes” neste morgen, som er en annen serverdighet som Carnarvon tilbyr. Når vi hadde sett disse “blowholes” som er hull i et fjell som det spruter ut sjøvann for og ikke gjøre det vanskeligere enn det er. “The American girls” skulle videre Coral Bay, vi tok forvel og kjørte sammen tilbake til Carnarvon, vi skulle jo også til Coral Bay og Exmoth men planen var jo og jobbe først, men nå hadde vi jo reisefølge, så vi stoppet dem, noe som var vanskelig da de kjørte 140km, men fikk omsider stoppet dem og spurte om vi kunne bli med. Når vi ankom Coral bay spleiset vi på en 4manns hytte på en campingplass, gikk til stranden på dagen, “and yes, drank some more goon and later went to the tavern/pub”

Exmoth:
Neste dag kjørte vi nordover mot Exmoth, denne plassen er kjent for at du kan svømme med hvalhai. Dette er verdens største fisk, og kan bli opp til 18meter og veie inn på utrolige 21 tonn. Disse enorme hvalene lever kun på plankton og krill, så det er jo ganske utrolig. I Exmoth har de også et korallrev som heter “Ningaloo Marine Park” sikkert like imponerende som (kan jeg tenke meg) “The great barrier reef” men da kanskje Ningaloo er noe hakk mindre. Jentene er noen råtasser og kjørte 140km/t ++, mens de med mer vett i skallen kjørte 80-90, nå skal det sies at fartsgrensen er 110km/t da, men kjører man 80km/t sparer man opptil 25% bensin. En liten missforståelse oppstå når vi ankom Exmoth, da de amerikanske jentene ikke hadde stoppet opp og ventet på oss, så vi viste ikke hvor det skulle bo. Noe som kanskje er er forstålig, da vi låg et ganske stykke bak. Men omsider så fant dem til slutt, og avtalte med Kay (American) at vi skulle gå til stranden senere, men først måtte vi finne en campingplass og sette opp campen. Dette tok jo litt tid, og lot kanskje Kay vente litt for lenge. Det var det siste vi hørte fra dem, og siden Vodaphone har så fantastisk bra dekning i langstrakte Australia (sarkasme) så kunne vi ikke ringe dem, først spekulerte jeg og Alexander at de hadde “ditchet” oss. Senere så viste det seg at de ikke var sant.

Team France:
Uansett vi skaffet oss noen andre venner, en franske gjeng + 1 kiwi jente (New Zealand), de var totalt 4 stykker og reiste rundt med en campervan, som kun har 3 seter! Vi fikk konsumert litt goon med disse gjengen også, og avtalte at vi skulle kjøre til Torquay bay neste dag, for og gjøre litt fridykking. Neste morgen så kjørte vi og Team France til Torquay bay, som var utrolig flott, her fikk vi sett skilpadde, manta ray og en veldig skummel blekksprut, som jeg holdt et ekstra godt øye med.

The accident:
Vi skulle jo svømme med hvalhaien, dette fikk reservert til fredag den 9 april, som også var bursdagen min. Etter at vi hadde betalt glade, fornøyde og spente satte vi oss inn i bilen også “bang” Jo, Alex presterte og rygge rett inn i telefonstolpe, bakvinduet ble helt knust, bakdøren ble helt ødelagt. Ulykker skjer, man lærer så lenge man lever, Alex ble en erfaring rikere den dagen. Det kunne jo ha vært mye verre da, kunne jo ha rygget inn i en bil eller noe sånt. Vi fikk kjørt til “smash repairs” som ikke var åpent, så vi kjørte til en parkeringsplass hvor vi skulle prøve og “fikse” bakdøren, slik at vi hvertfall kunne lukke den igjen, og det klarte vi, noen slag med øksa så gikk bakdøren igjen, men ikke faen om den ville opp igjen. Litt løye når man tenker på det nå, da vi hadde alt utstyret våres inni der pluss maten, men vi slapp hvertfall knytte den fast eller noe sånt. Bilen den fikset vi i Perth, eller Alex fikset den, da det var han som måtte stå for regningen.

My birhday, turning 21 “down under”:
Joda, da var endelig dagen, dagen hvor det er 21 år siden jeg såg dagens lys, da jeg ble brakt til verden av mine foreldre, så tusen takk Mamma og Pappa for at jaa… “you know” Uansett en liten funfact når det kommer til fødselen min, så har jeg fått kallenavnet “klumpen”. Grunnen til at dette var at jeg var 4800g når jeg var født. Så jeg var en liten Tyson sa de, når jeg spratt ut av min egen mor, spratt vel ikke akkurat ut da, nok detaljer. “you get the picture”. I noen anledninger er det viktig for min mor og påpeke akkurat dette poenget. Så nok en gang takk ska du ha kjære mor. “I’m forever gratefull”

Tilbake til bursdagen min, så var “Whaleshark” først på programmet, vi sto opp tidelig, spente på dagens kommende begivenheter. Hvis man var uheldig og ikke fikk sett noe hvalhai, så var det sånn at man kunne gjøre det gratis neste gang, men sjansen for det var ganske liten. Da hvalhaiene dukket opp som bestilt. Hvordan det går til, er at det bruker et “spotterfly” som kikker etter hvalhaier i området, gir beskjed til skipperen og gir bånn gass til hvor hvalhaien befinner seg. Når man faktisk skal dykke med hvalhaien, så er man i en gruppe på 10 personer og en “divemaster” som vi svømmer etter, hun sier fra når man skal stoppe osv. Det var også mulighet for og svømme på andre siden av hvalhaien slik at man slipper og dulte borti ivrige svømmere hele tiden, så jeg benyttet meg av dette tilbudet. Den første vi fikk dykke med var kun en baby på rundt 3 meter også fikk vi dykke med en på 5 meter. Vi var vel uti sjøen 10-15 ganger, da det var 2 grupper på 10 personer ombord, hadde også 2 dykk i “Ningaloo coral reef” En fantastisk opplevelse og et minne for livet.

Vel feiringen stopper ikke der, vi kommer oss på tørt land igjen. Blir kjørt bort til campingplassen vi campet hos, fikk lagt oss noe middag som ble “beef sweet and sour” med kylling og masse grønnsaker. Planen for kvelden var og gå til puben, det var jo fredags kveld, og på fredags kveld så var “Bimbo bar, the place, maybe the only place to be” Grunnen til at det kalte den “Bimbo bar” var pga det var mye bimbo backpackeres som kom der. Det passet jo oss helt utmerket. Vi går i baren bestiller en pils, kort tid etter kommer Kay, Victoria og Jordan (team USA) springende mot fra inngangen. Omfavnet oss som vi var rene kjendisene, først var jeg kanskje litt overlegen da jeg følte de var litt falske, etterpå forklarte jeg våres lille missforståelse og de hadde trodd (sa dem hvertfall) at vi hadde “ditchet” dem. Uansett så var det vel bare kanskje en liten missforståelse, så vi la hele greia bak oss, senere på kvelden beveget vi oss ut på dansegolvet. Ute i “Beer garden” som det kalle det her nede, var det noen jenter som danset på en liten mur, jeg tenkte siden det var min bursdag “It’s my birthday” så kunne vel jeg og gjøre det, men ble fort buet ned av mannlige publikumet, men damene derimot tok helt av, haha. Alt i alt så ble en vellykket feiring her nede i Australia.

Dagen derpå hadde “Team USA” tatt kursen hjem til Perth, mens vi derimot satte kursen tilbake til Carnarvon. Når vi ankom Carnarvon kjørte vi fra fruktplantasje til fruktplantasje og spurte om det var noe jobb for 2 ivrige nordmenn. På mange av plantasjene var det også skilt ved inngangen der det sto “no jobs” Det viste seg av vi var 3 uker for tidlige, så vi tok en beslutning om og kjøre de resterende 900km tilbake til Perth. Da det også blir billigere for Alex og fikse bilen der, posten våres hadde også endelig komet til Perth.

Tilbake til Perth:
Når vi kom til Perth ringte vi rundt etter WWOOF hosts, litt frem og tilbake der da noen av vertene ikke kunne svare med en gang, men sa vi kunne ringe dem opp igjen neste dag osv. Uansett så skaffet vi oss en WWOOF vert 2 dager etterpå. Kommer mer om det senere.

Bilen ble fikset i forrige uke, og nå har vi vaskt og polert hele bilen + skiftet olje og oljefilter. Nå ser det hvertfall litt bedre ut, bilen er ikke helt 100% ennå da, da det kommer ulyder fra motoren, noe vi må sjekke opp i. Er vi heldig så er det bare en filleting som skiftes, forhåpentligvis.

Planen fremover (not carved into stone);
Vel, det begynner og minke på pengene så vi trenger en jobb, det blir da fruktplukking eller noe annet hvis vi finner noe.
Selge bilen, hvis vi klarer og selge den!

Inlegg som kommer:
- Camping Jugglers
- Utfordringer

Cheers..