WWOOFing in Margate, Tasmania ”Tassie”

Hobart:
Før vi satte på flyet som gikk fra Melbourne til Tasmania, så måtte vi vente 7 timer i på flyplassen, grunnen til dette var at vi tok en tidlig buss fra Lancefield. Planen var egentlig at vi skulle tilbringe noen timer i Melbourne City, men når men har 15 ++ kg på ryggen så fristet det fint lite, dessuten så hadde vi allerede sett nok av Melbourne. Når vi omsider ankom Hobart, så traff vi på 2 andre backpackers, 1 finsk jente + 1 amerikaner (tror eg) Vi spleiset på taxi til Liverpool street, hvor vi gikk hver vår vei. Vi bodde på YHA Montgomry, som var et ganske dødt og kjedelig hostel. Amerikaneren vi traff sa faktisk til oss at YHA hostelene er som oftest ganske kjedelig og ikke minst dyre, kanskje unntaket er YHA Sydney Central som er et fantastisk hostel, prisen er ikke noe unntak da dette er et dyrt hostel å bo på. Anyway så hadde han rett, men siden vi er YHA ”members” så får vi hele 10% rabatt på YHA hostels.

Jeg må si jeg ble veldig overrasket over dem jeg delte rom med, det virket som om igjen av dem låste eller sikret ryggsekken sin. For det første jeg tenkte når jeg kom inn på rommet var å låse inn verdisakene min i ryggsekken, da de ikke hadde egne individuelle skap til dette. Virket ikke som de andre tenkte på dette, da flere ryggsekker faktisk sto åpne. Kanskje det er sånn at ”you don’t mess with my stuff, or I will mess you up” I Hobart var vi 4 ikke så begivenhetsfulle dager, vi brukte dagene på å finne den neste WWOOF hosten, etter noen samtaler så fikk vi endelig napp.

WWOOF
Den nye ”hosten” (verten) vi skulle til var Leanne og Martyn i Margate, de hadde også en datter, Clara som gikk på ”College” (videregående). Hovedgrunnen til at jeg ringte på denne var jo selvfølgelig datteren!
Neida, hehe. I WWOOF annonsen sto at det var hardt fysisk arbeid, så jeg tenkte det passet oss ganske bra. Når jeg avtalte med Leanne at hun skulle plukke oss opp i Margate på onsdag, så hørtes hun ut som en veldig snill og kjekk dame. Vel framme i Margate, så går Leanne ut av bilen sin som er en ganske stor varebil, ut kommer en kortvokst, tynn og veldig muskelløs dame. Først hun sier er ”Are you the german guys?” Jeg blir litt satt ut av hvordan hun ser ut og at hun forveksler oss for 2 tyskere, 2 svensker hadde vært greit, men German guys? ”
Come on”

Leanne var kanskje liten, men når eg snakket med henne så virket hun ikke så liten, for hun hadde så mye energi og brukte masse innlevelse. hadde også en veldig spesiell latter, da når hun fortalte ting så hadde hun en tendens til å le av tingene som hun forklarte, dette gjorde hun usedvanlig høy ”hekselatter”

Vel framme på den 20 acres (1 acre tilsvarer drøy 4 mål, til sammen så blir det da 80 mål) eiendommen deres i Margate, så viser hun trehuset som er ”self contained” Det første hun viser til oss er et laminert skriv hvor det står ”WWOOF aggrements” For at hun er sikker på at budskapet virkelig skal synke inn så går hun gjennom hver enste punkt på skrivet, mens hun ler med sin små uskyldig latter. ”Is this for real?” , var det første jeg tenkte da jeg så den laminerte skrivet.

"WWOOF agreements"

Senere så viste det seg at Leanne og Martyn hadde vært WWOOF vert i 10 år nå, så det har nok hatt sin del med dårlig WWOOF’ers som ikke er like engasjerte. Så det er nok hun derfor hun lagde skrivet. Etter at vi hadde stelt oss i stand i WWOOF huset, så fikk vi hilst på den japanske jenten som allerede var her, hun het så mye som Tomomi, jeg hadde litt vanskligheter i huske navnet hennes i begynnelsen, så kalte henne ”what’s her face”

Anyway.. Vi hadde oss en lunsj som var vegetarian noe som viste seg at alle lunsj måltidene ble. Leanne baket sitt eget brød som smakte helt himmelsk, jeg har aldri i mitt liv smakt så godt brød, det har inspirert meg litt til og bake mitt eget brød når jeg kommer tilbake til Norge, når den tid kommer. Etter lunsj fikk vi beskjed om å gjøre oss klar til og jobbe, etter at vi fikk utlevert hansker av Leanne ble oppgaven våres og dra opp ”Bracken” (bregne planter) etter at vi hadde gjort dette i 4,5 i et sett, så hadde både eg og Alexander blitt noen jævler på å rive opp ”bracken”, det var som vi ikke hadde gjort noe annet. Omsider dukket Martyn opp og sa at det var middag, samtidig som han gav oss jobbinstruks for hva vi skulle gjøre dagen etterpå. ”Little did we know, that we were going to do that same thing for 6 days straight”.

Etter at vi hadde spist middag og tatt oppvasken, så forklarte Leanne oss hvordan arbeidstiden fungerte, vi skulle jobbe 4 timer før lunsj og 2 timer som blir totalt 6 timer, men mellom de 4 første timene hadde vi lov til og ha en liten matpause da. Vi skulle bidra til middag og lunsj måltiden, dette var oppvask og litt matlaging. Hadde vi regnet dette med arbeidstiden, så hadde den lett overgått 6 timer. Vi ble begge enige om at vi kun skulle være her 1 uke, ikke det at vi ikke hadde klart mer, men når vi jobber så hardt så er det litt kjipt og ikke få betalt for det! Leanne hadde hatt en WWOOF’er som hadde vært hos de i 10 uker! Og han hadde bare tatt seg 1 fridag.

De 6 første dagene gjorde vi ganske mye av det samme, som var ”Landscaping” dette gikk ut på at man fjernet greiner, trær og planter som var død, disse samlet man sammen i store hauger. Grunnen til at vi gjorde dette var pga ”Fire danger” da alt under 2m utgjør en risiko. Uansett så viste seg å være ganske hardt og fysisk arbeid da flere av trærne og greinene er tunge som faen, og når det samtidig sitter fast i jorda eller bakken ”you name it”. Samtidig som var landskapet vi jobbet i ganske bratt, som ikke var til noe hjelp. I begynnelsen så gikk det ganske greit, men i slutten så tror jeg at jeg kan snakke for både meg og Alexander, vi var drittlei av plukke opp greiner.
Det som var kjekt var og hogge ved, på den 4 dagen så lærte Marty oss hvordan man skulle hogge ved ”Wood chopping 101” Vi fikk låne vernesko, og før vi viste ordet av det så hogde vi ved som om vi ikke har gjort noe annet. Dette må jeg si var helt konge arbeid, når vi holdt på å hogge ved sammen med Marty, så begynte han og forklare at det er noen typer jobber man virkelig fortjener å ta seg øl etterpå, og det å hogge ved. Da vi var ferdig for dagen så fikk vi hver sin pils :P

Martyn var en kule type, men når han skulle forklare/fortelle noe så kunne han bruke 5-10 min på å komme til poenget, noe som ble veldig irriterende når man sitter ved middagsbordet. "Wrap it up, mate"

På den siste dagen (dag 7) fikk vi kremjobben med å lage 3 porter i rør stål, Marty hadde spurt oss tidligere om vi kunne sveise, som nybakte fagmenn så klarer vi seffølgelig og sveise! Dette med å hogge ved var en type jobb man gjør om morgen, for når det er ”noon” så blir det altfor varmt. Dette fikk vi erfare den siste dagen, da vi hogde i 1-3PM, solen skinte og svetten rant. Dette ble det siste vi gjorde av jobb og må si jeg var ganske lettet over at vi endelig var ferdige.
Jeg kan summere hele oppholdet med at det har vært en kjekke erfaring. Vi var der kun 7 dager, men det virket som de fleste kun var der 7 dager eller mindre, og det med god grunn! Hehe. Maten hos Leanne & Marty har vært helt fantastisk, savner brødet, BBQ og resten av den gode maten.

Vi fikk også god veldig god tilbakemelding når vi var der, det var veldig fornøyde med oss. Når Leanne slapp oss av i Margate Central sa hun at det var kjekt og ha folk som faktisk kunne jobbe fysisk hardt på gården deres. Inviterte oss også tilbake hvis vi ville ha noe bekjent igjen. Men dette skjer ikke med det første.

Fikk bare lastet opp bildene fra Hobart, da nettet eg sitte på nå er dårligt.

Hobart:

Hos WWOOF hosten i Margate: